(Innlegget inneholder sponsede lenker)

Dette var et spørsmål vi stilte oss mange ganger da vi var i modningsfasen på den prosessen det faktisk er når man vurderer å ta fatt på et helt husbyggingsprosjekt. Og konklusjonen vi i utgangspunktet kom frem til var nei. Vi kjørte rundt i diverse byggefelt i nærområdet med mange flotte eneboliger. Når vi så på disse husene diskuterte vi ofte dette temaet; hvordan har de råd til å bygge et slikt hus? Har ikke de noenlunde samme type jobb og lønn som oss? Har vi virkelig råd til å bygge nytt? Et så stort lån kan vel ikke vi betjene? Men selv om konklusjonen vår var negativ, så var lysten så stor!

Vi bestemte oss derfor for å bestille en rådgivningstime med banken for å kartlegge vår økonomiske situasjon, og betjeningsevne på et eventuelt større boliglån enn hva vi allerede satt med. Om økonomien ikke skulle vise seg å være bærekraftig, så var det greit å vite hvilke tiltak vi eventuelt måtte gjøre, og hvordan vi på sikt kunne komme i posisjon for å betjene et slikt lån i fremtiden. Det ble et veldig positivt møte! Rådgiveren var behjelpelig, faglig og flink – og hun ga oss grønt lys på et beløp som da var utenkelig for oss å bruke på et hus.

Hvordan kunne vi ha råd til dette?

Vi så oss nok blind på dette høye mange-millionbeløpet som vi i utgangspunktet vegret oss for å forplikte oss til. Men det som faktisk er viktig er for det første hvordan den månedlige likviditeten blir, og for det andre å ha økonomi som kan forsvare lånet selv om nåtidens rekordlave rentesituasjon skulle endre seg. Så hvordan kunne vi så ha råd uten å se det selv?

  1. Ved å bygge nytt og selge det vi har, så får vi realisert gevinsten på nåværende bolig. Her har vi fått opparbeidet en fin verdistigning i løpet av de sju årene vi har bodd her siden vi bygget i 2010 – en egenkapital som er svært viktig.
  2. Ved å bygge en utleieleilighet i sokkeletasjen får vi flere tusen skattefrie kroner månedlig som skal brukes direkte til nedbetaling på huslånet.
  3. Vi har begge benyttet oss av BSU-sparing (Boligsparing For Ungdom) fra vi var 16 til vi ble 34 år gamle. Dette har gitt oss en egenkapital som er uvurderlig god å ha, som gir et solid fundament når man skal ta opp et boliglån, i tillegg til vi har fått gode renter og tusenvis av kroner i skattefradrag hvert eneste år i hele oppsparingsperioden.

Så etter konstruktive samtaler med banken vår ble konklusjonen at den månedlige likviditeten faktisk blir rimelig lik den vi har per i dag, selvsagt med forbehold om at renten holder seg på samme nivå. Dette var både overraskende og fantastiske nyheter for oss, så da var det bare å sondere området vi ønsket å bosette oss i for en tomt og starte eventyret! 🙂

Budsjett

Det er særdeles viktig å ha et realistisk syn på økonomi i en slik prosess. Det er skremmende lett å gå på en smell, for det finnes utallige lekre (og ikke minst dyre) valg- og oppgraderingsmuligheter. Og det er nok en veldig god grunn til at bankene krever at man setter opp et grundig budsjett, samt legger inn en post for budsjettsprekk (ofte 10-15%). Hvis man setter opp et godt og gjennomarbeidet budsjett, og jobber hardt for å holde seg til det, så er det mer sannsynlig at det går bra. Da vi sendte inn vårt budsjett til banken, tok vi godt i på alle postene i tillegg til at vi la på 15% på totalsummen.

Bytte av bank

Bankene stiller forskjellige krav og det kan fort vise seg å være mye penger å spare på å skifte bank. I dagens marked er det ikke lenger lønnsomt å være lojal bankkunde. Man bør absolutt sjekke vilkår og forhandle med egen og eventuelt andre banker med jevne mellomrom. Husbyggingsprosjektet ble et slikt tidspunkt for oss. Hovedsakelig fordi banken vi var kunder hos hadde svært mange og omfattende krav i forbindelse med byggelån, og å oppfylle dem kostet skjorta.

Blogginnlegget fortsetter under tekstboksen.

Fakta om byggelån levert av Sparebank1 SMN:

 Boliglån har du nok hørt om. Det er pengene du låner i banken for å få råd til å kjøpe en bolig. Men velger du å bygge, kommer det utgifter til underveis i byggeprosessen – før boligen er ferdig, kjøpt og betalt. Til disse utgiftene trenger man et byggelån. Byggelånet er en kreditt som brukes til å dekke de løpende kostnadene du har i byggeperioden.

 Byggelånet fungerer enkelt sagt som en løpende kredittavtale mellom deg og banken.

Størrelsen på byggelånet fastsettes som oftest på bakgrunn av en prosjektbeskrivelse med relevant dokumentasjon – ofte salgsoppgave eller et budsjett fra en boligleverandør.

Renten på et byggelån er normalt et par prosent høyere enn boliglånsrenten, på grunn av risikoen knyttet til byggeprosessen. Når boligen står ferdig, har jo banken sikkerhet i den – en sikkerhet som ikke er der mens boligen bygges. Siden byggelånet har høyere rente enn boliglånet, vil en kortest mulig byggeprosess være lønnsomt. Samtidig er det viktig at prosessen foregår trygt og sikrer kvaliteten på boligen din.

Det er fort gjort at kostnadsoverslag og tidsplaner sprekker, så det er derfor viktig å snakke med våre erfarne rådgivere i prosessen.

En god og tett dialog med en egen personlig finansiell rådgiver er avgjørende.

Når huset er ferdig, omgjøres byggelånet til et ordinært lån med sikkerhet i det ferdige huset.

Dette var krav som føltes urimelig at vi skulle ta regningen for, så derfor kikket vi etter banker som ikke hadde en like omfattende liste med krav for oppfyllelse av byggelån, da vi kunne spare opp mot 100 000,- kr på det. Vi sammenliknet med andre banker, og endte opp med et bankbytte. Vårt inntrykk er at store banker har mange flere og strengere retningslinjer (som ofte fører til merkostnader for kundene), mens små banker er mer tilpasningsdyktige i forhold til hvert enkelt kundeforhold. Vi byttet bank til Sparebank1 SMN i Ålesund. Rådgiveren vår der, Marita Løvik Stadsnes, gav oss god faglig veiledning med et smil. Hun hadde fokus på oss og våre behov, og la til rette for ei best mulig løsning for oss. Nå er byggelånet vårt allerede i god gang, og vi har aldri angret et sekund på bankbyttet!

Så våre råd til dere som ønsker å bygge deres drømmebolig er;

  • Ta kontakt med banken deres for å kartlegge hvilke muligheter dere har.
  • Sammenlign banken deres mot minst en eller to andre banker. Det kan være mye å spare!
  • Sett dere et realistisk budsjett i forhold til deres ønsker og behov – og ikke minst; følg det!
  • Og om dere ikke har økonomi til det per nå, sett opp en spareplan i samarbeid med banken – så får dere kanskje råd på litt lengre sikt!

Lykke til! 🙂

PS.:

Vår rådgiver Marita Løvik Stadsnes i Sparebank1 SMN har veldig lyst til å matche den banken dere har idag, så ta gjerne kontakt med henne for et tilbud. Hun er drivende dyktig og kan anbefales på det varmeste!